Cøliaki – glutenintoleranse

Hva er cøliaki?

Cøliaki innebærer at man ikke tåler gluten. Gluten er et protein som finnes i kornprodukter som hvete, rug og bygg. Cøliaki, eller glutenintoleranse som det ofte kalles, er en kronisk sykdom som fører til at slimhinnen i tarmen skades dersom man får i seg gluten, og man kan derfor ikke godtgjøre seg maten på normal måte.

Når får man cøliaki?

Ingen vet sikkert når man får cøliaki, og det ser ut til at det kan variere fra person til person. Man tror at de fleste fødes med sykdommen, men det ser også ut til at den kan komme senere i livet. Det finnes en viss arvelighet, men selv personer helt uten kjent arvelighet kan få cøliaki.

Symptomer på cøliaki

Symptomene på glutenintoleranse er mange og varierer fra person til person. Hos barn er vanlige symptomer diaré, forstoppelse, vondt i magen, oppblåst mage, manglende vekst, tretthet og irritabilitet. Alle disse symptomene forsvinner så snart barnet settes på glutenfri kost og veksten innhentes. Hos voksne kan symptomene også være mage-/tarmsymptomer, men ofte er de ikke så tydelige at personen forstår at det kan dreie seg om en sykdom. Andre vanlige symptomer er tretthet, nedstemthet og humørsvingninger, men også mer uvanlige symptomer kan forekomme som munnsår, benskjørhet/osteoporose, nedsatt fertilitet og/eller mangelsykdommer. Selv hos voksne normaliseres de fleste symptomene med glutenfri kost, men det tar ofte litt lenger tid enn hos barn. Dersom det f.eks. fastslås at det er utviklet benskjørhet, må denne lidelsen behandles spesielt.

Hva skjer ved cøliaki, og hvordan stilles diagnosen?

Ved cøliaki skades tynntarmens slimhinne av gluten. Dette medfører at kroppens evne til å ta opp næring fra maten reduseres. Den eneste behandlingen per i dag er å holde seg strengt til en glutenfri kost, og dette regimet må følges resten av livet. Derfor er det viktig å stille en riktig diagnose, slik at man ikke må leve med en livslang diett helt unødvendig. Diagnosen stilles ved hjelp av en blodprøve og prøver fra tynntarmen, såkalt tynntarmsbiopsi. Dersom blodprøven er positiv, går man videre og foretar en tynntarmsbiopsi. Dersom blodprøven er negativ, foretar man som oftest ingen tynntarmbiopsi. Det er viktig at man fortsetter å spise gluten helt frem til alle resultater fra prøvene foreligger. Dersom man har cøliaki og begynner å spise glutenfri kost, så vil tarmen leges suksessivt, noe som gjør det vanskeligere å stille en sikker diagnose. Dersom du mistenker at du kan ha cøliaki, kan du kontakte lege eller legekontor for å ta en blodprøve.

Cøliaki & glutenfri kost

Så snart man får diagnosen cøliaki, bør man begynne med en glutenfri diett. Dette innebærer at man må bytte ut alle glutenholdige næringsmidler i kosten med glutenfrie alternativer. I begynnelsen kan det føles besværlig å skulle tenke på alt den glutenfrie kosten innebærer og at man alltid må kontrollere innholdsfortegnelsene. Men etter en stund blir det en vane, og det er verd besværet ettersom det er deilig å føle at helsen er god!

Tips til deg som vil ha det bra

  • Pasta, mysli, brød og bakverk inneholder vanligvis gluten – Bytt til glutenfrie alternativer!
  • Husk at jevninger til supper og sauser ofte inneholder gluten
  •  Panering på kjøtt og fisk inneholder ofte gluten
  • Les alltid innholdsfortegnelsen!
  • Når du går på restaurant, så opplys alltid om at du ikke tåler gluten
  • På reiser i utlandet er det lurt å ha med seg skriftlig informasjon på ulike språk. Denne informasjonen finner du på hjemmesiden til det svenske cøliakiforbundet, www.celiaki.se, og der kan du også finne mye annen matnyttig informasjon.

“Från en ovanlig barnsjukdom till ett folkhälsoproblem”, se foredraget til Docent Anneli Ivarsson.